Hamar middelalderfestival

Middelaldermat

Basert på arkeologiske funn i ruinene etter bispegården på Domkirkeodden og diverse nedtegnelser, vet vi litt om hva som ble inntatt av mat og drikke i Hamarkaupangen.

Photo/Background /

Middelalderens matkultur

Det finnes kokebøker fra middelalderen, og disse gir et inntrykk av mange spennende og eksotiske smaker, selv for oss som lever i en tid hvor hele verden er vårt spiskammers og inspirasjon. Det er rimelig å anta at for den jevne mann og kvinne så kosten ganske annerledes ut enn det vi finner nedskrevet. Man skriver ikke ned oppskriftene man bruker til daglig, de har man i hodet og hendene. De nedskrevne rettene er nok mer typiske for en rikmanns kosthold.

Den maten som kom på bordet hos folk flest, var som regel basert på det man kunne produsere, sanke eller fange lokalt. Alt som skulle fraktes over lange avstander, måtte kunne konserveres. Dette gjorde man, men dette økte også prisene. I en by kan man regne med at det var mulig å kjøpe det meste av fødemidler, men i det meste av Norge i middelalderen strevde de fleste for å være selvforsynte i størst mulig grad. Med en så kort produksjonssesong som man har i Norge, betydde det at også mye av den maten man produserte lokalt måtte konserveres. De mest brukte konserveringsteknikkene var røyking, salting, tørking og speking, eventuelt kombinasjoner av disse.

Photo/Background /

Grønnsaker

Hamarkrøniken gir inntrykk av at middelalderens Hamar var preget av hager og dyrking av både frukt og grønt:

..paa begge Sider Gaard hos Gaard med alle de nyttelige Huse som udi en Kjøbsted kunde tjene med deres Stuer og Kornboder under. Item hver Gaard paa begge Sider i det Strede havde hver sin Kaal Hauge, Urte Hauge, Eble Hauge, Kiersebær Hauge og Homle Hauge.

Begrepet ”kaal” er litt vanskelig å definere. Det kan bety alt som var grønt og spiselig, men av plantaslag vi vet var mye brukt i norsk middelalder, kan nevnes grønnkål, savoykål, knutekål, ulike slags neper, kålrot, løk, bønner og erter.

Photo/Background /

Urter

Urtene ble trolig brukt både til mat og medisin. Som krydder i maten kunne urtene heve smaken, men også overdøyve smaken av lettere bedervet mat. Man skal ikke se bort fra at urtene tilførte kostholdet både vitaminer og mineraler som maten ellers hadde vært fattig på. Det er imidlertid trolig at urter ble lite brukt av allmuen.

På Domkirkeodden vokser fremdeles isop som stammer fra middelalderens urtehager. Både munkeklosteret og bispegården hadde urtehage, og selv om isop er den eneste planten vi kjenner sikkert til, kan vi gå ut fra at de fleste av middelalderens mest populære urter ble dyrket her da; salvie, karve, humle og pepperrot.

Isopen på Domkirkeodden:

  • blå isopkvist omgitt av grønt. (Foto/Photo)
    1/1
    Hildur Hauksdottir
Photo/Background /

Drikke

Når det gjelder epler, kirsebær og humle, så var det ikke mat man brukte frukten til. Hamarkrøniken forteller at både biskopen og borgerne hadde sine ”mostpersere”:

…saavel som Bryggere som aarligen berede for dennem deres Most og Kiersebærdrank og Bryggerne brygget Aaret igjennem for dennem.

Det nevnes også at det fantes kjøpmenn som solgte vin og mjød. Dermed skulle være et rikelig utvalg for Hamarkaupangens borgere når de ville fukte gangen. Bispegården hadde en vinkjeller for oppbevaring av de edle dråpene. Det fineste drikke var den importerte vinen. Dette var trolig rhinskvin, tysk hvitvin, eller rødvin fra Frankrike og Spania, brakt til Norge av Hanseatene. Det var ikke uvanlig at man søtet vinen noe før man drakk den, og det finnes flere oppskrifter fra middelalderen hvor vin ble varmet med sukker og krydder og brukt som lekkert drikke.

Til daglig kan vi anta at drikke for å slukke tørsten og til mat var vann. Det kunne også være tynnøl eller blande. Tynnøl var et meget alkoholsvakt øl, brygget på det siste vannet man lot renne av malten når man brygget. Denne vørteren inneholdt lite av sukkeret i malten, og dermed fikk man et svakere øl. Blande var sur myse man oppbevarte i en stor tønne ved døra vanligvis, ved siden av en tønne med vann. Alle i huset kunne ta en øse med blande for å slukke tørsten, og så etterfylte man med vann fra den andre tønna.

  • Mann med mørkt, langt hår, beige kjortel og spiss, grå filthatt står og heller drikke fra en terrakottamugge over i et drikkehorn. (Foto/Photo)
    1/1
    Anno Domkirkeodden

Mjød er også en drikk som hører middelalderen til. Det finnes ingen skriftlige kilder fra Hamar i middelalderen som forteller om at mjød ble drukket her, men fra sagaene vet vi at vikingene koste seg med denne drikken, som ofte forveksles med øl, men som egentlig har mer til felles med vin. I sin enkleste form består mjød av gjæret honning og vann, men det var også mulig å tilsette krydder for å få en mer nyansert smak. Man kan også ha i litt frukt, for å få en mer effektiv gjæringsprosess. Selv om honning er mer enn søtt nok for gjærbakteriene, så er den ganske fattig på annen næring for gjæren.

Photo/Background /

Fisk

Arkeologiske funn i bispegården på Domkirkeodden forteller at om ikke alle, så kunne i hvert fall noen i husholdningen nyte matvarer som kom langveis fra. Blant annet er det funnet rikelig med fiskebein, både fra saltvannsfisk og ferskvannsfisk, mest av det siste. Saltvannsfisk måtte nødvendigvis komme langveisfra, så trolig er det bein fra tørrfisk, en vare som trygt kunne fraktes langt uten å bli dårlig, og som var svært populært i katolske land i middelalderen. Katolisismen praktiserer nemlig en rekke dager for faste, hvor man ikke skal spise kjøtt, men fisk er lov.

Hamarkrøniken forteller at det fantes fiskere i byen, så det er rimelig å tro at fersk fisk fra Mjøsa og elvene omkring inngikk som en naturlig del av kostholdet:

Item alle Hammers Bys Fiskere de boede ved Sjøen som strekkede sig fra Hagebek og ut ril Aspeholmen, Gaard hos Gaard, der havde de deres Handel og Besked. Item Fisketorvet som den brede Fiskesten endnu ligger, did skulle alle Byens Fiskere føre de levendes Fiske at selge, men de som vare døde skulde de selver beholde.

Det er også å anta at dammer som fantes i området rundt middelalderens bispegård på Hamar ble brukt til å ha fisk som for eksempel karpe eller gjedde i. Begge var fisker som ble regnet som lekkerbiskener.

Photo/Background /

Oppskrifter på middelaldermat

For den som har lyst til å prøve å lage middelaldermat med råvarer som var tilgjengelige i vårt område, anbefales grytemat som sodd eller kål. I gryta puttet man stort sett det meste man kom over av grønnsaker, korn og kjøtt, og det hele fikk koke lenge og vel. Kraften utgjorde en viktig del av væskeinntaket. Saltet og tørket kjøtt kunne man bruke, men for en stor del bestod sodden av grønnsaker og korn.