Ølbrygging til høytider og festlige anledninger har vært tradisjon fra gammel tid. Det var tidligere påbud om at gårdene måtte brygge øl til jul, og selvfølgelig ble øl brygget til våronn, sommeronna, jonsok, sammenkomster som dugnad, bryllup, feiringer og gravøl. Fordi kvaliteten på drikkevannet var varierende ble det ofte brygget et svakere gardsøl til arbeidet i hverdagen.
Denne tradisjonen forsvant nesten helt i begynnelsen av forrige århundre av flere årsaker. Store industribryggerier, vin- og spritproduksjon endret folks drikkevaner i tillegg til at drikkevannskvaliteten ble stadig bedre. Kunnskapen om bryggeskikker og bryggemetoder, framstilling av malt fra eget dyrket korn, oppbevaring og bruk av gamle gjærtyper som kveik og gang, teknikk og vedlikehold av redskaper og bryggeutstyr ble dermed gradvis glemt.
- 1/1
Berit Fjæstad / Domkirkeodden
I de senere år har interessen for ølbrygging tatt seg voldsomt opp igjen, særlig hjemmebrygging og etablering av små lokale mikrobryggerier. Samtidig har tilbudet av øl og variasjon av øltyper økt i omfang i utsalg over hele landet. De mest vanlige øltypene pilsner, lager og bayer har fått selskap av ale, wit, IPA, APA, stout, NEIPA og mange flere. Bruken av fruktige og kraftigere humletyper og tilsetting av krydderier har gitt et utall av nye smaker etter hvert som flere har fått smaken på de nyere øltypene.